Foto: Byggingen av Nylandsveien og avkjøringsramper til Schweigaards gate ved Grønlands Torg. Fotograf ukjent(Oslo Byarkvi
Vi hadde godt fremmøte også denne gangen, over 60 sjeler, og støynivået tilsier at nå begynner en del å kjenne hverandre. Rask gjennomgang av hva vi i styret holder på med og styremedlem Tore Lyder Sørensen viste og fortalte om bildedatabasen historiebilder.no. Nå er vi klare til å ta i mot bilder også fra medlemmene våre.

Kveldens høydepunkt var foredraget som ble holdt på klingende "Tøyen-dialekt". Her er en kort oppsummering.
Grønland i rivingens tid
«Man kan kalle 60-tallet det mest arrogante tiåret i Oslos plan- og bygningshistorie», har byhistoriker og forfatter Leif Gjerland oppsummert. Redaktør for EGTs årsmagasin Historiesus, Arne Danielsen, fortalte om sanering, utbygging av T-bane og elleville planer for motorveier i vårt område.
Utgangspunktet var en by som etter frigjøringen i 1945 var sterkt nedslitt. Oslo var preget av vareknapphet og fortsatt rasjonering, det var boligmangel og mangel på arbeidskraft. Mange var husville, ikke minst blant de unge. Det store grepet for å løse boligproblemet var utbygging av drabantbyer utenfor sentrum, etter forbilde fra Sverige, noe som lot seg gjennomføre takket være sammenslåingen av Oslo og nabokommunen Aker i 1948. Den gamle slitne bebyggelsen i byen var det lite ønske om å bevare.

Hvorfor ikke rive hele dritten?
En annen presserende utfordring var den økende biltrafikken. Et strategisk grep for å løse dette problemet var utbyggingen av T-banen, men denne var fortsatt et stykke unna. Bilen ble uansett sett på som en velsignelse, og etter inspirasjon fra USA ble det vedtatt å bygge en «bymotorvei» gjennom sentrum. Store planer ble lansert, om en 12-felts motorvei gjennom Frognerparken fra Skøyen til Etterstad, utvide Karl Johans gate til fire felt og erstatte den eksisterende bebyggelsen med punkthus og erstatte ni kvartaler på Vaterland med en 37 etasjers høy skyskraper, bare for å nevne noe.

På 70-tallet ble mange av disse planene kassert, bevaringstanken begynte å gjøre seg gjeldende. Men i vårt område ble blant annet Nylandsveien etablert, som var ment å skulle gå nordover fra toplanskrysset Bispelokket i Bjørvika og blant annet gjennom skolegården på Hersleb inn over i Sarsgata. Bispelokket hadde i sin storhetstid 140.000 passeringer i døgnet. Nylandsveien førte blant annet til at hele den gamle bebyggelsen i Lakkegata mot Akerselva måtte vike plassen.

T-baneutbyggingen til Grønland og Jernbanetorget førte også til store konsekvenser i vårt område. Fordi det var snakk om leirete grunn gjennom gammel havbunn, måtte arbeidet gjennomføres i «åpen gruve», noe som blant annet førte til at hele det gamle Vaterland ble rasert. Et annet eksempel på tilsvarende er Sørligata på Tøyen, der bebyggelsen holdt på å rase ut.
En fullsatt sal viste stor interesse for temaet, blant annet gjennom en omfattende replikk og spørsmålsrunde. «Transportanalysen for Oslo-området» fra 1965 er interessant lesning, og finnes digitalt på Nettbiblioteket.
Tekst: Arne Danielsen Foto: Rita Nilsen
I ettertid fikk vi tilsendt utsnitt fra boken "Backer 80 år - Fra bygg og anlegg til bolig- og eiendomsutvikling som ble utgitt i 2014 av Nordisk Forlag. Her er bilder fra arbeidet på Grønland. Se under.
